-Det er den måten å leve på som gjør oss lykkelige
– Vi vil skape gode, bærekraftige nabolag med mer fellesskap og livsglede. Da må vi blande aldersgruppene, og ikke stue vekk seniorene et sted for seg sjøl, sier Oddvar Haugen i Nordbolig engasjert.
De gode argumentene kommer nærmest sammenhengende både på innpust og utpust når konsernsjef i Nordbolig Oddvar Haugen og Nordboligs leder for kommunikasjon og samfunnsansvar, Katrine Aalstad, blir med på en prat.
Sistnevnte advarer da også smilende om sin tidligere politikerbakgrunn, og ber om unnskyldning hvis ordflommen blir for stor. Men akkurat så engasjert må man være, hvis det skal bli en endring i samfunnet vårt. Og der er Nordbolig veldig klare for å ta ansvar.
Står bak Ydalir
Her snakker vi om firmaet bak grønne boligprosjekter som Ydalir i Elverum, Strandvegen Panorama og Husebyenga i Brumunddal, Møystad Økotun i Hamar og Tønset i Stange.
Felles for dem alle er en erkjennelse av at det å bo, er mer enn å ha et hus eller en leilighet. Det handler om å være en del av et nabolag, oppleve trygghet, tilhørighet, fellesskap og ha gode møteplasser.
– Går vi et par generasjoner tilbake, var det helt normalt å ha daglig kontakt på tvers av aldersgrupper. Men i det senere har vi fått mer og mer oppdelte samfunn. Seniorene bor sammen et sted, mens barnefamiliene er et helt annet sted. Samtidig vokser ensomheten i Norge. Dermed må vi ta tak og tenke annerledes, sier Oddvar Haugen.
Regelverket hemmer
Og da nytter det ikke å lene seg tilbake og vente på at politikerne eller byråkrater skal lede an, mener han.
– I dag er det snarere slik at regelverket hemmer oss. Vi slåss mot alt fra kommuner til fylkeskommuner. Men vi gir oss ikke, fordi vi oppriktig mener at vi som utbyggere både har et ansvar for og en mulighet til å bidra til at folk får et godt liv hele livet. – Men da må vi blande befolkningen, slik at vi får både unge og førstegangsetablerere, barnefamilier, voksne og eldre på samme sted, mener han.
Trenger alle ei spisestue til 12?
For å få til det, ønsker han å tilby ulike leilighetsstørrelser og rekkehus på samme sted som en egen blokk reservert for et seniorkollektiv. Samtidig som det er store fellesarealer utendørs og fellesrom som alle kan bruke.
– Trenger virkelig alle ha ei spisestue med plass til 12, eller et gjesterom som brukes tre netter i året? Kanskje kan de behovene heller dekkes gjennom en fellesleilighet som folk deler på? På samme måte som det er benker å sitte på, leke- og aktivitetsområder, en felles kjøkkenhage, gode møteplasser og et grillområde som alle kan benytte seg av, fortsetter han.
Slipper klesvask hjemme
– Ja, felles vaskerom, for eksempel. Det er blitt en kjempesuksess der det er gjennomført. En ting er at det er sosialt og hyggelig å kunne stå og brette sammen vasken sin sammen med andre. Men det folk er aller mest fornøyd med, er at de nå slipper å henge opp bløte klær i hjemmene sine, smiler Katrine Aalstad.
– Men kan det ikke bli for mye deling og fellesområder, slik at man aldri får være for seg sjøl?
– Du skal ha alle muligheter til å trekke deg tilbake i din private sone, når som helst. Ingen skal tvinges til å være sosiale. Men det vi erfarer er at problemet snarere er motsatt. Det er et underdekket sosialt behov i dagens samfunn. Vi trenger folk rundt oss. Er det noe koronatida har fått oss til å skjønne, så er det det, mener konsernsjefen.
Må planlegge annerledes
– Men det kommer ikke av seg sjøl. Vi må legge til rette for at folk kan slå av en prat over hekken eller treffe på hverandre naturlig på fellesområdene.
– Samtidig krever det en helt annen måte å planlegge boligområder på, sier Katrine.
– Nå har vi i årevis bygget slik at boligfeltet ser ut som et sjakkbrett, og lagt opp til at vi helst ikke skal møte på noen andre. Og så skal vi nå sørge for at vi møtes, påpeker hun.
– Men det klarer vi, sier Oddvar, og tar kjapt over stafettpinnen.
Kan bo hjemme lenger
– Hvis det i ett og samme nabolag er barn som leker og har det gøy, og noen eldre mennesker, som er hjemme på dagtid, slik at det er trygt for de som kommer hjem fra skolen, så er det en vinn-vinn-situasjon for alle.
– En slik boordning er også med på at folk kan bli boende hjemme lenger når de blir gamle, mener han.
– Men er det ikke en risiko for at de unge da vil føle seg som hjelpere for de eldre?
– Nei, den hjelpen går minst like mye den andre vegen. Der kanskje de yngre kan bidra med av fysisk styrke, kan de eldre svare med innen alt fra kunnskap til trygghet og erfaring, sier Katrine.
Slik blir vi lykkelige
Dette er da heller ikke noe han finner på her og nå. Selveste Harvards store lykkestudie viser at det som gjør oss mest lykkelig er å ha interaksjon mellom generasjoner og gode relasjoner til menneskene rundt oss. Fellesskap og tilhørighet synes å virke beskyttende både mot fysisk og psykisk sjukdom.
– Det er det vi streber etter i våre nye Nordbolig-nabolag. I alle våre større prosjekter legger vi nå ned store ressurser på å både planlegge og tilrettelegge fellesarealer ute og inne. Men beboerne må få være med og påvirke hvordan det skal være. Det er jo de som skal bruke dem, påpeker han.
– Ja, i gamle borettslag lå ofte fellesrommene innerst i den mørke kjelleren. Der var det jo ingen som ville være! Nei, fellesområdene må være der folk er, på de beste stedene. Da blir de brukt, mener Katrine.
Dele bil og bod
Og delingen, ja det kan handle om alt fra å bruke samme vaskemaskin, til å ha selskapslokaler i et felleshus, dele bil, hageutstyr, verktøy fra en fullt utstyrt bod, eller lett få tilgang til en tilhenger. Ved hjelp av nabolagsappen er det enkelt å samhandle, påpeker hun.
– Men hvis folk har hatt egen bil i årevis, eller sin egen gressklipper, hvorfor vil de da stille seg i kø for å dele noe med andre?
– Det er ingen som endrer noe til det de opplever som verre, frivillig. Derfor må du legge kvaliteter i den nye ordningen og gjøre det attraktivt for folk, sier han.
– Kanskje kan du på denne måten klare deg med én bil, i stedet for to? Det sparer du penger på.
– Vi vet da også alle at vi må kutte ned på utslippene, ikke bare i bygg, men også når det gjelder livsstilen vår. Delingsmodellen er et viktig steg i den retningen, mener Oddvar.
Bør lytte til de yngre
Og de som leder an i den retningen er ofte de yngre. Nordbolig-sjefen må innrømme at han har lært mye av sin egen datter på det området.
– I dag er det fortsatt slik at de som sitter med makta er godt voksne. Men vi bør lytte til de yngre. De har en helt annen holdning til alt fra kollektivtrafikk til hva man trenger å eie, enn generasjonen før dem. Både Sverige og Danmark ligger da også langt foran oss på dette.
– Det er klart at skal man lykkes med dette, er vi helt avhengige av at de som flytter inn viderefører tankene våre. Men når du får flotte utearealer rundt deg, muligheten til å dyrke egne grønnsaker eller gå barbeint i en park rett bak huset ditt, ja da gjør det noe med folkene som bor der også, mener han.
God boligmiks
Oddvar Haugen bor sjøl i Strandvegen i Brumunddal. Der har han både nybakte pensjonister og småbarnsfamilier som naboer.
– En av familiene med barn, er akkurat blitt utvidet med et barn til. De kunne dra trygt til fødeavdelingen, siden naboen, som de kjenner godt og som er pensjonist, kom over vegen og ble der med søsknene. Den måten å leve på, er et eksempel på den gode boligmiksen og dermed menneskemiksen vi helst vil ha rundt oss, sier han.
Så løfter han blikket, og nesten tar litt sats. For nå kommer noe Oddvar virkelig brenner for:
– Har du lagt merke til at i alle grenseområdene rundt en by, så ligger det nedlagte småbruk, med områder som det ikke er lov å bygge på?
– Tenk om vi kunne tatt tilbake det småbruket, bygd boliger og laget parsellhager, slik at ikke en kvadratmeter med matjord ble borte, men heller ble satt i drift, og det på en måte som ikke forårsaker økte klimagassutslipp.
– Nå ligger det jo bare brakk. Det hadde vært flott, det!
Tekst og foto: Brynhild Marit Berger Møllersen